Sea_of_Galilee.jpgUrkristendom


Urkristendom refererer til perioden i kristendommens historie etter Jesus korsfestelse fram til det første konsilet i nikea i år 325 e.kr. De første hundre årene av vår tidsrekning ble kristendommen bare sett på som en sekt, der grunnleggeren blir sett på som Jesus selv. Jesus selv derimot tenkte ikke på seg selv som en grundlegger av noen religion. Han så på det som sin oppgave å reformere jødedommen. Jesus oppstandelse danner grunnlag for hele den kristene tros retningen. Urkristendommen ble på en måte forutsett av profeter som ca 600 år før vår tidsregning mente at der ville komme en messias, de forutså en som ville komme og forandre verden.

Historisk bakgrunn

Første del i kristendommens historie kan enn dele inn i to deler. Det begynner med Jesu forkynnelse og grupperinger rundt han. Den neste er fra ca. År 30-70. Dette er når apostlene til Jesus som gikk rundt og forkynte Jesu ord.
clip_image002.jpg

Starten på urkristendommen var Jesus forkynelse. Det var viktig for han å ha med seg apostlene for de skulle senere reise rundt og spre budskapet som han hadde forkynnet. Jesusbevegelsen begynte i Galilea å spre ordet om at Jesus, menneskesønnen var komme på jorda. Jesus første tilhengere kom fra området rundt Genesaret sjøen i Galilea. Kort etter Jesus død flyttet bevegelsene seg fra landsbygda og inn i byene, først og fremst Jerusalem og Antiokia, hvor de fortsatt sitt misjonsarbeid.
I Judea ble religion i høyere grad enn andre steder på denne tida sett på som noe som var opp til enkelt mennesket; den gamle handlings og fellesskapsorienterte filosofien som rådet innfor jødedommen endret seg. Det var den enkelte sin tro som kom i sentrum, det var ikke bare handlingene men også holdingen som betydde noe.
Selve guds oppfatningen forandret seg også, fra å oppfatte Jahve som den sterkeste guden bland mange ble jødedommen nå en monoteistisk religion.
I begynnelsen på vår tidsregning var jødedommen preget av splittelse og intern strid, som førte til flere grupperinger av jødedommen, en av disse gruppene ble senere til det vi i dag kjenner som kristendommen.
clip_image004.jpg
Ett av de klareste bruddene med jødedommen var synet på Jesus som guddommelig. Dette førte også til svært mye kritikk for at kristendommen hadde mer enn en gud, Gud, Jesus og Den hellige Ånd. Dette ble i kristendommen sett på som en, men andre mente dette var tre forskjellige guder, og trosset 1. Bud.
Ennå var det var det ikke dannet noe som ligner den moderne kirken vi har i dag, men det skulle ikke gå lenge.
I siste del av det 1. århundret var den kristne menighet blitt så stor og var så godt organisert, at de dominerende jødiske gruppene begynte å se på kristendommen som en trussel mot deres makt. Kristendommen voks fram flere steder og dette førte til at kristne ble utestengt fra synagogene og det jødiske fellesskap i perioden mellom år 90 og 120.
De kristne hadde allerede før bruddet med jødedommen etablert sterke bånd seg i mellom, og mellom de kristne organisasjonene som nå lå spredt i store deler av romerriket. De kristne begynte å se på seg selv som ett eget folk, ikke bare en sekt innefor jødedommen. Det betraktet seg selv som det tredje folk var siden av grekerne og jødene. Det var da kristendommen laget sin egen kirke eller forsamling i stedet for synagogen den først ble tatt på alvor som egen religion. Dette skjedde rundt år 100.
Nye ting ble ikke så godt mottatt på denne tiden og spesielt ikke nye ting innefor en religion og da enda mindre en ny religion. Det nye ved kristendommen var i følge de kristne sin egen oppfattelse, at Jesus død markerte en overgang til en ny tidsalder. De kristne så på seg selv som en egen religion selv om de var svært klar over at det var en form for reetablering av jødedommen. Derfor bestod også de fleste kristne av jøder som konverterte til kristendommen. Noe av grunnen til at kristendommen ble relativt stor på relativt kort tid var at det var en religion som var åpen for alle som hadde troen.
I begynnelsen var Kristendomen en religion som i all hovedsak ble praktisert i byene. Dette var i all hovedsak grunnet at det var lettere å missionere i byene fordi det var lettere å skape vekst blant folkemassene. De som begynte å følge kristendommen var i all hovedsak folk frå middelklassen.
clip_image006.jpg Jerusalem.jpg
Paulus var en meget godt utdanna mann og var lærd opp i både gresk og jødisk tradisjon. Han tilhørte den strengeste grupperingen innenfor jødedommen, nemlig fariserene. Denne troen fulgte han helt fram til ca år 35. Da han var på vei til Damaskus, ute etter å bryte ned den nye jesussekten. Etter en visjonsopplevelse på denne reisen begynte Paulus selv og tro på Jesus og hans budskap. Paulus drev så som missionær for kristendommen, og grunnla mange kristnesamfunn. Paulus sine skrifter er noen av det eldste bevarte skriftene vi har i dag. Dette har gjort til at det er blitt lagt mye vekt på det som er skrevet her.

Den første tiden i romerriket blei kristne forfulgt. Religionen fortsatte allikevel å vokse og fikk etter hvert fotfeste i både Frankrike og Italia. Ettersom religionen fikk flere og flere tilhengerer kunne ikke romerriket lenger drive med forfølgelse. Kristendommen blei også statsreligionen i Romerriket, og det ble ironisk nok den eneste tillatte religionen.

Kristendommen tok i starten en del ting de mente var ”viktig” fra jødedommen. Blant annet ville de kristne at guds hus skulle ha samme posisjon og status i religionen som synagogen hadde i jødedommen. De to første ritualene som ble innført i kristendommen var dåpen og natveren. Disse to er med fra noen av de første skriftene.

Evangelistene som begynte å skrive ned historie, leveveier og lover baserte dette hovedsaklig på muntlige kilder. Når Jesu forkyndelse ble skrevet ned gikk dette også på muntlige fortellinger som hadde gått i arv. Derfor er det ikke skrevet ned nøyaktig hvordan han mente trossytemet skulle være.

De tidligste skriftene frå kristendommen blei skrevne ned på Gresk, som var det dominerende språket på denne tiden. Det at skriftene er oversatt til hebraisk og latin ganske tidlig har ført til at mange ord har skifta litt. Dette har skapt mange forskjellige tolkninger av det som er skrevet ned.

Det som var starten på gudstjenestene var samlinger uten noen rekkefølge på ting. Men der var en del ting som en ofte gjorde på disse samlingene. Blant disse tinga var salmesang, prekner om moral og bønn.

I begynnelsen av kristendommen gjorde dei kristne seg klare til at jesus skulle komme tilbake igjen for å dømme denne verden til undergang. Deretter skulle de som var troende bli gjenfødt i en perfekt verden.
Engler ble sett på som guds budbringere til menneskeheten. De hjalp også til for å styrke kirstendommen og kirken. Motparten til englene var Satan som var i opposisjon til kirken. Dette var sånn det ble oppfattet, og mange mener ennå at dette er rett tolkning.

I dag er kristendommen blant verdens største religioner. Selv den dag i dag bygger religionen på de tanker og den troen som lå til grunne for nesten 2000 år siden. En viktig faktor for kristendommens store utbredelse er religionens sitt åpne syn hvor alle er velkomne.